Her er min historie

Jeg vokste opp i avisa Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad, og var journalist, leder for ungdomsredaksjonen Zoom og featureredaktør i en årrekke. Her brukte vi kreative teknikker i hverdagen.

På grunn av en nakkeskade måtte jeg slutte i avisbransjen i 2008. Det var kjipt. Journalistikken har vært en viktig del av min identitet siden ungdommen. 

Nå klarte jeg ikke sitte lenge ved datamaskinen, og ble sykmeldt. 

Samtidig hadde jeg behov for å gjøre noe kreativt. En hjerne som går på tomgang, surrer seg inn i negative tanker. Det er veldig, veldig usunt.

Da måtte jeg tenke utenfor boksen.

Det jeg kunne var å skrive, men hva kunne jeg skape som involverte lite skjermtid?

Jo, det er jo en sjanger hvor det er lite tekst.

Barnebøker!

De første bøkene lagde jeg sammen med Sondre, som var pedagogisk leder i barnehagen til barna mine. Serien het «Kule ting for en 2/3/4/5-åring«, og inneholdt det vi kalte for undringsfakta:

• Du kan ikke hoppe så høyt at du ikke kommer ned igjen.
• Du kan ikke holde øynene oppe hele tiden. Du er nødt til å blunke.
• Alle voksne har vært 4 år en gang.

Da kunne jeg jobbe med ordene i hodet, og bruke kort tid på å skrive dem ned.

Å skrive barnebøker betyr et helt annet stressnivå enn å jobbe i avis. Deadline flyttet seg typisk fra «om fire minutter» til «oktober».

Etter noen år i NAV-kverna med opptrening og utredning har jeg fått arbeidsforhold som er maksimalt gode.

Nå har jeg daglig tilhold på fantastiske Glasslåven kunstsenter & atelier på Granavollen på Hadeland. Det er et privilegium å få dele hverdagene med mennesker som er både dyktige kunstnere og bra folk.

Sakte, men sikkert har jeg utvidet arbeidsområdene mine.

Jeg samarbeidet med dyktige kunstnere i «Limited edition», og stilte ut blant annet en fluesmekker av glass, en bikini av sandpapir (med den ru siden inn) og et heklet kondom. 

Da jeg ble hentet inn for  å «hacke» Hadeland Folkemuseum, ble dropin-besøket firedoblet fra året før. 

Det er en rød tråd i alt jeg har holdt på med: Kreativitet.

Mitt største pre er nok at jeg kan være kreativ på kommando. I motsetning til hva folk tror, handler dette like mye om teknikk som om talent.

Jeg har alltid vært opptatt av hva som ligger bak.

Hva er det som gjør at vi får ideer? Hvordan kan vi få dem når vi trenger dem? Jeg er opptatt av slike kreative prosesser.

Jeg har lært meg teknikkene som er avgjørende for god fasilitering av workshoper. Som fasilitator er jeg ikke konsulent, og jeg gir dere ikke svarene, men jeg er en guide som kommer med et rammeverk. Dere er ekspertene!

De siste årene har jeg holdt en rekke foredrag og workshops for voksne. Jeg har også vært på skolebesøk, for jeg tror temaet er helt avgjørende for våre framtige beslutningstakere. 

Og ellers? Jeg bor på Gran på Hadeland, er gift og har to jenter, går turer med hunden Wilma, og heier på fotballagene til Lillestrøm og Sunderland. Bildet er fra Wembley, der Sunderland faktisk vant!

Og det andre bildet er Wilma, som faktisk spiste i stykker sofaen.